To små sommerfugler

Skadene skyldes larvene til to målerarter: fjellbjørkmåleren (Epirrita autumnata) og liten frostmåler (Operophtera brumata). Eggene overvintrer på trærne. Om våren klekkes larvene og spiser løvet. Ved store utbrudd står trærne uten blader midt på sommeren.

Målerangrepene i 2016–2018 avløvet store bjørkebestander i Gol og Hemsedal. Lignende skader er registrert over store deler av Sør-Norge de siste tiårene.

Kuldebarrieren forsvinner

Kalde vintre har holdt målerne i sjakk. Vintre kaldere enn om lag minus 35 grader dreper eggene. Derfor har innlandsdaler som Hallingdal vært skjermet mot de verste utbruddene, mens kysten og nord har vært hardere rammet.

Med mildere vintre blir slike kuldeperioder sjeldnere, og flere egg overlever. Liten frostmåler har i takt med dette spredt seg til nye områder.

Når to arter kommer etter hverandre

De to artene hadde tidligere stort sett hver sine områder. Nå overlapper de. I Nord-Fennoskandia nådde fjellbjørkmåleren toppen først, og liten frostmåler fulgte ett til to år etter. Da sto trærne uten løv i fire til fem år, ikke to til tre.

Jo lenger trærne mister løvet, jo flere dør. Forskere har funnet at dødeligheten hopper fra under 20 til over 70 prosent når avløvingen går over en terskel.

Hva skjer med skogen etterpå?

Fjellbjørka er seig. Den skyter nye stammer fra rot og stubbe. På Hirkjølen, i samme høydelag som Hallingdal, overlevde bare 27 prosent av stammene fra 1931 fram til 2007. Likevel sto de for 73 prosent av biomassen, og det meste av den nye skogen kom som skudd fra trær som allerede sto der.

Gjentatte utbrudd kan likevel vippe skogen over i en annen tilstand. Der bjørka dør, kan gress ta over. Et tett grasdekke hindrer nye bjørkefrø i å spire. Forskerne kaller dette en grønn ørken: det er grønt, men det er ikke lenger skog.

Beitedyr kan også holde gjenveksten nede. I Hallingdal beiter sau om sommeren og elg om vinteren. Bare i Gol går om lag 3 200 sau på utmarksbeite. Når nye skudd blir spist år etter år, kommer skogen sakte eller ikke i det hele tatt tilbake.

Hva prosjektet gjør

Prosjektet prøver ut hvordan skadet fjellbjørk kan tas ut og brukes som lokal bioenergi. Det samler også kunnskap om hvilke treslag og hvilken skjøtsel som gir en skog som tåler et endret klima.

Kilder

• Gol kommune (2020). Beitebruksplan for Gol kommune.
• Jepsen, J.U. mfl. (2008). Climate change and outbreaks of the geometrids Operophtera brumata and Epirrita autumnata in subarctic birch forest. Journal of Animal Ecology 77, 257–264.
• Jepsen, J.U. mfl. (2009). Phase-dependent outbreak dynamics of geometrid moth linked to host plant phenology. Proceedings of the Royal Society B 276, 4119–4128.
• Jepsen, J.U. mfl. (2013). Ecosystem impacts of a range expanding forest defoliator at the forest-tundra ecotone. Ecosystems 16, 561–575.
• Karlsen, S.R. mfl. (2013). Outbreaks by canopy-feeding geometrid moth cause state-dependent shifts in understorey plant communities. Oecologia 173, 859–870.
• Nygaard, P.H. mfl. (2022). Long-term spatiotemporal dynamics in a mountain birch forest in south-east Norway. Plant-Environment Interactions 3, 155–169.
• Tenow, O. (1972). The outbreaks of Oporinia autumnata and Operophthera spp. in the Scandinavian mountain chain and northern Finland 1862–1968. Zoologiska Bidrag från Uppsala, suppl. 2.
• Timmermann, V. mfl. (2017). Skogens helsetilstand i Norge 2016. NIBIO Rapport 3(107).
• Vindstad, O.P.L. mfl. (2017). Salvage logging of mountain birch after geometrid outbreaks. Forest Ecology and Management 405, 81–91.
• Vindstad, O.P.L. mfl. (2019). Can novel pest outbreaks drive ecosystem transitions in northern-boreal birch forest? Journal of Ecology 107, 1141–1153.

Kort om prosjektet

Prosjektet skal i teori og praksis vise hvordan bjørkeskog og annen fjellskog på Golsfjellet og i Hemsedal kan skjøttes for å bli mer livskraftig og stabil. Det gjelder ikke minst skog som er skadet av fjellbjørkmåleren.

Ulike driftsmetoder for tynning, renskhogst og terrengtransport vurderes og beskrives, med vekt på bæreevne gjennom året. På grunnlag av dette gjennomføres utvalgte forsøksdrifter.

Sammen med annet skogsvirke i området er målet å øke leveransene av kortreist, kvalitetssikret ved og skogsflis til reiselivsbedrifter og hytter. En markedsundersøkelse av hotellers og hytters behov for biobrensel inngår i arbeidet.

Prosjektet skal også lage en veileder for foryngelse, skogbehandling og treslagsvalg, slik at fjellskogen blir bedre rustet mot klimaendringene og tar opp mer karbon.

Hovedmål

1. Bedre sunnheten i fjellbjørkeskog og annen fjellskog ved uttak av skadet virke.
2. Økt tilgang på biobrensel til reiselivsbedrifter og hytteeiere, for å øke bruken av lokal, fornybar og klimavennlig energi.
3. Utvikle en veileder for skogskjøtsel og driftsopplegg som kan brukes i andre fjellbjørkområder.
4. Presentere modeller for framtidig foryngelse og treslagsvalg som tar hensyn til klimaendringene og behovet for økt karbonopptak.
5. Spre kunnskap om utfordringene og mulighetene fjellskogen står overfor i et endret klima.

Grunneiere i Gol og Hemsedal som vil vite mer, eller som kan tenke seg å stille et bestand til disposisjon, er velkomne til å ta kontakt.

Hva forsøkene skal vise

Forsøkene skal vise hva det koster å ta ut skadet fjellbjørk, hvor mye brensel det gir, og hvordan skogen fornyer seg etterpå. Det gir grunneiere et bedre grunnlag for egne valg i skadet skog.

Som deltaker får du del i kunnskapen prosjektet bygger om skjøtsel, foryngelse og treslagsvalg i fjellskog.

Hva slags skog kommer etterpå?

Det er ikke snakk om tradisjonell granplanting. Prosjektet ser på en blandingsskog av bjørk, furu og gran som passer for et endret klima.

Før drift starter

Før drift i et forsøksfelt inviterer prosjektet grunneierne til et møte. Der orienterer vi om opplegget og hører innspill.